Jeg mener, hva er det ikke å elske med varmt sommerregn? Da mener jeg av den typen som bare plutselig dukker opp, når det har vært lummert og klamt lenge, og bare pøser ned digre varme dråper.

Som nå, det var 23 varme, sola hadde hatt vett til å trekke seg bak noen skyer, skyene ble større og større i en forrykende fart. Fra strålende sol til, en grå vegg av varme, tunge dråper tok ca 30 minutter. På den tiden rakk jeg kaste små blå drops ut til alle plantene i hagen, jage marsvinet tre runder rundt i manesjen sin (jeg er feriekoloni for marsvin. Eller egentlig feriekoloni for ETT marsvin, men det marsvinet har til gjengjeld sin egen runde luftegård rundt ett epletre og over det et spraglete plagg som sirkustak. Heldige Coco Bahia, som dyret heter. Uansett, etter å ha jaget Coco de tretti obligatoriske lekerundene rundt treet, fanget henne og båret både henne og det nyvaska buret hennes, fullt av friskt gress (slått med hjå av undertegnede none the less), var det fremdeles tid til å lukte litt på lufta og bare kjenne at de første regndråpene gikk inn for landing.

Min nåværende glede over dette regnet skal jeg prøve å erindre så godt jeg kan når vinterstormene og det sure regnet plasker rundt mitt legeme om sånn ca 6 måneder. Før den tid derimot, skal jeg nyte livet på landet, med sommerferiekoloni for gærninger som meg og ett enkelt marsvin.