Noen ganger føler jeg meg litt som denne kua her. Først bæsja på,  så sluppet ut for første gang på lenge og målrettet på vei mot det grønnere gresset i landet på den andre siden av gjerdet.

Problemet mitt dog, er at det er jeg selv som sørger for all bajsen i livet mitt. Mens kua i bildet her antagelig bare var på feil sted til feil tid.

Finnes det kurs hvor en kan lære seg å bli litt mer selvbehjelpelig. Ikke selvhjulpen, men selvhjulpet? Gudene skal vite at det kunne jeg trengt. Til tider er jeg min egen onde stemor, som nekter å tro at noe som involverer meg som menneske kan være bra, spesielt om det virker skikkelig bra.