Hvordan ble denne bloggen født?

Vel, det var i de tider da en hver idiot med respekt for seg selv, og ingen respekt for resten av verden, skrev blogger om de mest banale ting.  På den tiden bestemte Eir seg for at det måtte gå an å skrive en blogg som ikke bare inneholdt høytsvevende fjas, som stinket av ett halvromantisk forhold til Blindernpensum og ett helromantisk forhold til folks egne, mote- og gatestil-bekledde navler. Med seg fikk Eir to makkere, som valgte å delvis skrive under pseudonym, slik at de kunne utlevere enda mer av gørra de ville lufte.  Eir for sin del hadde allerede luftet den gørra i dagbokform på nett, ca 10 år før blogging var en trendy ting å gjøre og følte at det var på tide å starte med beskjeder rett fra levra og livet.

Felles for trioen av skribenter var at de ikke likte å legge fingrene mellom. Kanskje heller det stikk motsatte i enkelte tilfeller. De var rett og slett forbanna på jålete blogger, der fjasete, krampesøte trendpiker skrev om de kule og trendy tingene de hadde gjort i helga, all den moteriktige musikken de hadde lest at de elsket på andre like fjasete trendpikeblogger og av trendkjærestene som naturligvis var like herlig pene, trendye, kule og vakre som trendfjasepikene. Alt iført trendy referanser til hippe utenlandsopphold, fasjonable vintage-funn, småsøte analoge fotografier (for det er jo sååååå romantisk), referanser til gamle falmede stjerner og alt som kan pakkes inn i ett sånn kvasi-smartogfiffig men likevel totalt tomt skall. For gudene måtte jo forby at noen av de søte pikene skulle finne på å skrive noe som fikk dem til å virke mindre marengs-aktig sukkersøttiltrekkende.  Vi killyourdarlingsjentene mente at det var noe galt med illusjonen av at jenter fiser roseduft, kniser søtt og bukkenikkeneier, men høflig avfeier sine egne bragder med “Åh det var jo så lite, bare noe jeg leker meg litt smått med altså, ingenting viktig liksom”.

Så ja. Det kan vel kanskje virke som en slags feminist-blogg. Det er ikke noe poeng for oss, da vi bare skriver i form av å være oss selv. Mennesker med opp og nedturer, varierende interesser, humør, liv, motgang og medgang. Innpakking av ting er å undertrykke sitt egentlige vesen, derfor pakker vi ut i stedet.

Det fører til at du kan lese ting her på bloggen som muligens opprører deg, og jeg spør deg da: Er ikke det litt godt? Blant all den pastellfargede marengsen og trendhoreriet i bloggverdenen?

Vi vil prøve å levere varene, så lenge vi har varer å levere og så lenge vi, for å si det med Mjølføyka “Får lyst til å spy de jævlene”.  Sinne er en fantastisk motor.

Hvem er vi?

Eir:

Jeg er da den som eier killyourdarlings.no, betaler regningene for det en gang i året og nyter dermed godt av admin-rettigheter, samt diktatorstatus. Domenenavnet registrerte jeg i 2002 tror jeg, da jeg syntes det var helt utrolig at det ikke var noen som hadde gjort det før meg.

Helt frem til en gang i mai 2008 brukte jeg det egentlig til fint lite, bortsett fra å generere kule epostadresser til meg og mine.  Alt etter den tid kan du lese ved å klikke deg bakover i sidene våre.